

Per dags dato er det kun karakterer fra videregående utdanning som gjelder ved opptak til høyere utdanning.Dette er svært uheldig, ettersom de med høyest karaktergjennomsnitt ikke nødvendigvis blir beste utøver av det aktuelle yrket eller studiet. Selv om en medisinstudent har karaktergjennomsnitt opp mot 6, blir ikke denne nødvendigvis en bedre lege enn en søker med karaktergjennomsnitt 4.8.
Videre må spesielt opptakskravene til lærerutdanningen vurderes. Læreren er en av de faktorene som i stor grad avgjør kvaliteten på undervisningen og kompetansen til elevene. Denne undervisningen skal barn følge i minst 10 år, og det er derfor avgjørende at pedagogene fungerer også i praksis. Sosiale egenskaper leser man ikke ut av et vitnemål. I Finland intervjues aktuelle søkere, og dette bør vurderes gjennomført også i Norge. Dessuten bør det åpnes for å ikke få godkjent praksis i løpet av utdanningen, dersom man ser at denne lærerstudenten ikke passer som pedagog og verktøy for opplæring av fremtidens generasjon.
I Danmark har følger man en annen søknadsprosess enn i Norge. Der deler man i to kvoter, hvor i den ene gjelder kun karaktergjennomsnittet, mens i den andre ser man på helhetsvurderingen av søkerne. I sistnevnte kvote blir arbeidserfaring, annen høyere utdanning, organisasjonserfaring etc. vektlagt. Vedlagt søknad om høyere utdanning sender man også et motivasjonsbrev, samt sin CV. Ved enkelte institusjoner er det også opptaksprøve og intervjurunder.
Undertegnede skal selv søke høyere utdanning til høsten, og vil føle seg mye tryggere ved å vite at jeg kom inn på grunnlag av både min faglige og sosiale kompetanse, så vel som mine karakterer. Karakterene gjenspeiler tross alt bare enkelte sider av en persons egenskaper.
Søknadsprosessene i Norge må oppdateres ved å ta i bruk nye vurderingsmetoder for opptak.
Julie Johansen
Fylkesleder,
Nordland Senterungdom